Ingen er så trygg på ferda...

Hagen vår... er den ikke fin? Akkurat nå er den tom for både bavianer, apekatter, munguer og skilpadder, og lillebror får være helt i fred på husken. Dvs helt i fred for dyr altså, lillesøster står ved siden av og maser om at det er HENNES tur.

På fredag ringte de fra Kiabakari, der de går på skolen, og sa at de kom til å bli litt forsinket hjem for læreren hadde brukt en god time på å hjelpe gartneren deres med å ta livet av en to meter lang svart mamba, øst-Afrikas giftigste slange. Den hadde holdt til i redskapsboden deres, som ligger mellom klasserommet og bolighuset. Der hadde ungene løpt fram og tilbake hele dagen...

Jeg er så glad for at vi har en som passer på ungene våre! Og så er jeg så takknemlig for alle som ber for oss! Jeg vet at KO har bedt spesielt om at dere må be om at han ikke må støte på slanger, og resultatene uteblir ikke. Ikke en slange har vi støtt på her i Bunda, og naboen har hatt tre stykker inne hos seg, og de kom hit etter oss.

Barna våre er veldig glade i Lina Sandells "Ingen er så trygg i fare". Sist vi skulle synge den oppdaget lillebror at den også fantes på nynorsk, og utbrøt begeistret at "mamma, den er enda finere sånn!" Han sang det første verset, og jeg måtte si meg enig i at det var pent:

Ingen er så trygg på ferda Som Guds barneflokk i verda,
Ingen fugl så vel er verna, Inga himmelsol og stjerna!