Datamaskinen min
Jeg tror at datamaskinen min lever sitt eget, hemmelige indre liv. Den lar meg tro at alt er i orden, men egentlig står den der og bare venter, og venter, og venter…
Og så, en dag, når alt har fungert perfekt så lenge at jeg glemmer nødvendigheten av lagring og sikkerhetskopier – da – akkurat da – slår den til!
Like uventet som en morgen uten hanegal fra naboens hysteriske hane, eller et smil fra immigrasjonsoffiseren på grensa, skjer det.
…og alt er borte…
Borte for aldri, noensinne, å vende tilbake!!!
Ja, kjære leser, så alvorlig er det. Det som datamaskinen min har slettet, eller gjemt i sitt indre, hemmelige register, kan ingen dataekspert i verden fravriste den.
Denne gangen var det MSN den bestemte seg for å lage lapskaus av. Og for å være ekstra vemmelig SLETTET den det ikke, den bare ØDELA det.
Jeg kommer inn av og til, av og til ikke, og kommer jeg inn skal jeg love deg at jeg er ute igjen i løpet av fem minutter. Det er ikke nettet det er noe i veien med, for alt annet virker, og naboen sitter og chatter som om han skulle fått betaling for det, og vi er koblet til det samme bredbåndet.
Jeg prøvde selvfølgelig å lure maskinen ved å oppdatere MSN, og da virket det en stund, helt til maskinen fikk summet seg og slo til igjen. Og denne gangen er jeg redd slaget var fatalt. I hvertfall har ikke programmet virket de siste 24 timer!
Det smilende fjeset som satte seg foran maskinen i dag morges står i sterk kontrast til den geipen som sitter midt i fjeset mitt nå, og det verste er at jeg tror datamaskinen min ser det, og fryder seg, og at den allerede er i full sving med å planlegge neste slag.
Som nok kommer når jeg minst venter det… igjen.
Og så, en dag, når alt har fungert perfekt så lenge at jeg glemmer nødvendigheten av lagring og sikkerhetskopier – da – akkurat da – slår den til!
Like uventet som en morgen uten hanegal fra naboens hysteriske hane, eller et smil fra immigrasjonsoffiseren på grensa, skjer det.
…og alt er borte…
Borte for aldri, noensinne, å vende tilbake!!!
Ja, kjære leser, så alvorlig er det. Det som datamaskinen min har slettet, eller gjemt i sitt indre, hemmelige register, kan ingen dataekspert i verden fravriste den.
Denne gangen var det MSN den bestemte seg for å lage lapskaus av. Og for å være ekstra vemmelig SLETTET den det ikke, den bare ØDELA det.
Jeg kommer inn av og til, av og til ikke, og kommer jeg inn skal jeg love deg at jeg er ute igjen i løpet av fem minutter. Det er ikke nettet det er noe i veien med, for alt annet virker, og naboen sitter og chatter som om han skulle fått betaling for det, og vi er koblet til det samme bredbåndet.
Jeg prøvde selvfølgelig å lure maskinen ved å oppdatere MSN, og da virket det en stund, helt til maskinen fikk summet seg og slo til igjen. Og denne gangen er jeg redd slaget var fatalt. I hvertfall har ikke programmet virket de siste 24 timer!
Det smilende fjeset som satte seg foran maskinen i dag morges står i sterk kontrast til den geipen som sitter midt i fjeset mitt nå, og det verste er at jeg tror datamaskinen min ser det, og fryder seg, og at den allerede er i full sving med å planlegge neste slag.
Som nok kommer når jeg minst venter det… igjen.
posted by Elisabeth @ 6:22 AM
1 Comments:
At 5:50 AM,
Barbro said…
Blæh, for en ufyselig maskin!!!! Skulle slått den skikkelig hardt om den hadde vært i nærheten av meg! I medlidenhet med deg har jeg farget håret illrødt, noe som står i sterk kontrast til det hvite fjeset mitt...så nå ser vi nok like triste og slukøret ut begge to der vi sitter foran hver vår pc og lurer på hva som egentlig skjedde....;o)
Post a Comment
<< Home