Sommerferie
To uker siden vi kom hjem til Bunda, tiden fyker avsted. Jeg får lyst til å ta et godt tak i den og holde den fast av og til, men det finnes vel diverse fysiske lover som forhindrer meg i å gjøre noe sånt.
Dagene går ihvertfall skrekkelig fort! Vi kom ned den 17 juni, sammen med familien Rettedal. Etter noen trivelige dager sammen dro de videre gjennom Serengeti og hjem til Haydom på torsdag. Fredag kom familien Vespestad, og de dagene de var her bare forsvant, synes jeg. På lørdag tok vi dem med til Musoma, der det månedlige fellowship-møtet tok plass. Det er de misjonærene som bor i området som samles der, og vi spiser sammen, synger, ber, har en andakt og skravler. I løpet av ettermiddagen hadde veslejenta til Vespestad et uhell, hun kuttet opp leggen sin ganske grundig. Heldigvis var det to leger der! De teipet og plastret etter alle kunstens regler, og da vi kom til Bunda på kvelden tok Reidulf henne med ned på sykehuset og sydde henne pent sammen.
På tirsdag dro vi til Kijereshi og badet, både barn og voksne hadde en herlig avslappende dag.
Onsdag dro de, og plutselig er 2 uker av sommerferien gått uten at jeg helt har skjønt hva som har skjedd.
De to neste ukene går forhåpentligvis ikke så fort, da skal vi være her alene, og ungene kommer nok til å kjede seg litt, tror jeg. Kanskje jeg også? Knut Ole har jo ikke ferie enda, da, så han har nok å gjøre. Men nå har jeg vært 5 uker i Nairobi i strekk, med masse folk rundt meg, så to uker med besøk her. Så sannsynligvis har jeg bare godt av å ikke ha så mange rundt meg på en stund! For den siste måneden av ferien kommer søskenbarnet til Knut Ole med mann og to barn, så da blir det full fart. Gleder oss veldig til det, men det er nok sunt med en liten pause i mellomtiden!
Dagene går ihvertfall skrekkelig fort! Vi kom ned den 17 juni, sammen med familien Rettedal. Etter noen trivelige dager sammen dro de videre gjennom Serengeti og hjem til Haydom på torsdag. Fredag kom familien Vespestad, og de dagene de var her bare forsvant, synes jeg. På lørdag tok vi dem med til Musoma, der det månedlige fellowship-møtet tok plass. Det er de misjonærene som bor i området som samles der, og vi spiser sammen, synger, ber, har en andakt og skravler. I løpet av ettermiddagen hadde veslejenta til Vespestad et uhell, hun kuttet opp leggen sin ganske grundig. Heldigvis var det to leger der! De teipet og plastret etter alle kunstens regler, og da vi kom til Bunda på kvelden tok Reidulf henne med ned på sykehuset og sydde henne pent sammen.
På tirsdag dro vi til Kijereshi og badet, både barn og voksne hadde en herlig avslappende dag.
Onsdag dro de, og plutselig er 2 uker av sommerferien gått uten at jeg helt har skjønt hva som har skjedd.
De to neste ukene går forhåpentligvis ikke så fort, da skal vi være her alene, og ungene kommer nok til å kjede seg litt, tror jeg. Kanskje jeg også? Knut Ole har jo ikke ferie enda, da, så han har nok å gjøre. Men nå har jeg vært 5 uker i Nairobi i strekk, med masse folk rundt meg, så to uker med besøk her. Så sannsynligvis har jeg bare godt av å ikke ha så mange rundt meg på en stund! For den siste måneden av ferien kommer søskenbarnet til Knut Ole med mann og to barn, så da blir det full fart. Gleder oss veldig til det, men det er nok sunt med en liten pause i mellomtiden!
posted by Elisabeth @ 6:57 AM
0 comments
