DAGENS SITAT

Mange år siden jeg har blogget nå! Den bloggen var mest for at slekt og venner i Norge kunne følge med på hvordan vi hadde det i Tanzania på en enkel måte. De siste 4 1/2 år har vi bodd i Norge, så behovet har ikke vært der. Vi bor fremdeles i Norge, og en veldig skriveglad person er jeg ikke, men jeg kommer til å poste noen sitater her som har betydd/betyr noe for meg. Håper noen av dem kan være til hjelp/nytte/glede for andre også!

Dagens sitat har jeg hentet fra Max Lucados bok: "Nærmere enn du aner"

Den Frelseren som er tett ved deg, hvisker dette ordet til dem som har tomme garn: "La oss prøve igjen - denne gangen med meg ombord."

Avslutning...

Nå står vi på hodet i pakking, alt er kaos og det er bare fem dager igjen til vi drar fra Bunda...

Inspirasjonen til å blogge har vært sørgelig fraværende den siste måneden, som dere nok har oppdaget, og jeg tror ikke dagene som kommer vil ha timer nok til å få skrevet stort. Så derfor er det nok best at jeg takker for meg, og takk til alle dere som har fulgt med på bloggen og bedt for oss. Om jeg kommer til å blogge mer i Norge vet jeg ikke, men det er vel heller tvilsomt!

Vi reiser til Nairobi på lørdag, og blir der på en siste tre ukers fellesperiode før vi reiser til Norge den 16. juni. Og der håper jeg på å treffe mange av dere som leser dette; så inntil da: TAKK FOR FØLGET!

Vår...

Da er påsken over, storebror har returnert til Nairobi for en ny tre ukers periode og de to andre har begynt på Kiabakari igjen.
Vi var en tur i Mwanza i påsken, og overnattet på på Tilapia Hotel, veldig fint. Ungene koste seg i bassenget og vi voksne kunne sole litt mer enn bare fjeset, herlig! Familien Salmelid og Arne lærer var også med. På bildet kan dere se båten "Afrikcan Queen", dere som har sett filmen kjenner henne kanskje igjen? Den ligger altså fortøyd ved hotellet og lugarene leies ut som hotellrom. Vi lå ikke i den, da, rommene ble for små for oss.
Ellers humper og går det som vanlig her, dvs alt er på halv tolv når det gjelder både vann og strøm. Strømmen har faktisk vært helt håpløs en stund nå, vi har sittet i mørke nesten hver kveld og kjøleskapet renner... men det er også det eneste vannet som renner...
Synes vinteren har gått fort, nå er våren her og om to måneder lander vi på Værnes. Ungene snakker mye om Norge nå, de gleder seg til å komme hjem og treffe familie og venner, og de er ikke de eneste!

Utsikt fra en av fjelltoppene våre

Nå er både konferansen og fellesperioden over, og vi har vært her i Bunda i nesten to uker. Og på lørdag reiser vi til Nairobi igjen... Denne gangen er turen privat, vi skal være med i konfirmasjonen til Julie Kiplesund, det gleder vi oss veldig til. Vi reiser sammen med familien Steinskog, og det blir en kort tur, opp på lørdag, konfirmasjon på søndag, handledag på mandag og ned igjen på tirsdag.
På skjærtorsdag kommer Per M hjem, han har ikke ferie før da. Denne gangen har de fått fly til Kisumu, så blir de plukket opp der, det gjør at bilturen blir halvert og det er godt for ham, han er sliten nå! Etter påske er det bare seks uker igjen av skoleåret for ham, Rosslyn slutter tre uker før NCS.
I går var vi en tur på en av toppene rundt huset vårt, Arne lærer har besøk av broren sin og en nevø så vi dro opp sammen med dem. Fantastisk utsikt...

Konferanse i Nairobi

Ja, nå bærer det opp til Nairobi igjen, misjonærkonferansen begynner på torsdag og vi reiser opp i morgen tidlig. Så blir det en god uke med møter, forhandlinger, forhandlinger og møter, og forhåpentligvis rekker vi å spise litt innimellom også.

Vi har hatt noen rolige uker her i Bunda nå, det har regnet lite, vært mye sol og temperaturene begynner å krype opp mot 30 grader på dagtid. Veldig godt, for jeg var rimelig lei av regn! Veiene begynner å tørke opp, så når Knut O kommer ned igjen etter konferansen blir det forhåpentligvis ikke noe problem å komme seg rundt til de forskjellige menighetene. Han reiser ned enten lørdag eller søndag (3. eller 4. mars), men jeg og ungene blir igjen i to uker til på grunn av en ny fellesperiode. Han kommer opp igjen helt på slutten av denne, så kjører vi sammen ned igjen til Bunda den 17. Uten Per M da, han har ikke noe ferie før Skjærtorsdag.

Ellers må jeg få berette at storebror i familien har besteget Mount Kenya, han og resten av Rosslynelevene på internatet sammen med noen voksne hadde en alle tiders tur opp, med soloppgang på 4985 moh som høydepunkt. Misunnelsesverdig...

Hvis noen lurer på hvem som er avbildet er det altså en sylfrekk liten mangotyv! Maisa hadde kjøpt mangoer på markedet i dag, og etterlatt dem i bilen med vinduet litt på gløtt. Ikke særlig smart, nei, for tre små apekatter ålte seg inn gjennom sprekken og hadde stor fest!

På tide med en liten oppdatering...

Nå er det vel en stund siden jeg har skrevet, men det har vært ganske travelt i det siste. Hushjelpen har også vært syk hele denne uka, så da er det ekstra mye jobb!

Vi dro til Nairobi den 19. januar for Johns skulle være med på leirskole, 5-7 trinn skulle til Mount Kenya. Knut O skulle være med som leder, mens jeg og minstejenta ble igjen i Nairobi. De kom tilbake den 24 etter en flott tur på fjellet. De gikk selvfølgelig ikke helt opp, det er de for små til, men de var oppe på 3400moh. De fisket ørret i fjellvannet og Johns fikk en på nesten ett kilo. Gjett om han var stolt! Fisken ble spist senere på kvelden, og smakte visst fortreffelig.

Mens Johns var på leirskole hadde Per M noe som heter "Model United Nations" på Rosslyn. Det er noe åttende klasse har hvert år, og som de forbereder seg til gjennom hele året. De blir delt opp i grupper, og hver gruppe får sitt land de skal representere. Per M sin gruppe representerte Island. Så skulle de lære mest mulig om det landet, og lage resolusjoner som de ville ha gjennom i UN. De lærte å argumentere for sine syn, pluss at de fikk grundig opplæring i hvordan ting foregår på en UN konferranse. Så brukte de UN sitt hovedkvarter i Nairobi, og hadde sammen med hundrevis av andre elever fra forskjellige skoler i Nairobi et utrolig proft opplegg. Kleskoden var streng, alle guttene var skikkelig dresset opp med hvit skjorte, slips, dressbukse og svarte sko, og jentene i bluser og skjørt. Konferansen varte i tre dager, og både jeg og Knut O var der hver vår dag for å se, og vi var skikkelig imponerte. Vi satt oppe på galleriet og så ned, og det så ut som det var små minivoksne som hadde innlegg, la fram seriøse saker, argumenterte for sine land osv. Per M var oppe og talte 3 ganger, på engelsk foran hundrevis av andre, vi var stolte!

På lørdag 27 dro vi tilbake til Bunda, Per M ble med pga studieuke. Her har det ikke helt sluttet å regne enda... Veien til Issenye er fremdeles så ille at Knut O har ikke vært der inne, vi har også hatt litt småproblemer med bilen noen dager men nå er den visst ok. Han håper på litt sol nå så han kan prøve å komme seg inn.

Nå sitter vi og venter på Salmelid og Steinskog, de kommer nå så skal vi dra på en liten fjelltur. Etterpå blir vi med til Kiabakari og overnatter til i morra, vi skal ha Marasamling sammen med dem, Lillebø og Mjølhus. Det skal bli kjekt!

...and, we're back!!!!

Endelig, etter over seks uker uten internettforbindelse, er systemet oppe og går igjen!
Etter å ha ventet forgjeves på en innsats fra sykehusets side, som har ansvaret for å holde det i orden, ga vi opp og tok saken i egne hender. Arne tok et lynkurs i montering hos en kamerat i Norge i juleferien, Maisa og Reidulf kjøpte nye kabler i Nairobi, og etter mye klatring i trær og kobling og herjing er det altså i gang . Så får vi håpe det holder et halvt år til, da skal jeg hjem til Norge og slutter dermed å bekymre meg.
Bønneemner: At internett må holde et halvt år til...
At det må slutte å regne!!!
Vi regner nesten bort, Gurumeti River flommer halvannen kilometer over sine bredder og hvis det ikke holder opp snart råtner deler av avlingene til folk. Knut Ole har også problemer, han kommer bare fram til 2 av 21 menigheter, for veiene er så dårlige. Så nå trenger vi sol og varme!