En ekkel sak

I dag er det bare 22 varmegrader, regnet siler ned og jeg sitter i tykke tøfler og fryser...

...men ellers har vi det bra! Det er koselig med besøk, vi plukket altså opp gjestene på fredag morgen og tok dem med oss til gjestehuset. Turen hadde gått fint, men det hadde ikke blitt så mye søvn, så de var litt trøtte. Det var forsåvidt vi også, så klokka ti på kvelden var vi alle klare for senga, med Rannveig som førstemann ut døra. Hun rygget tilbake i full fart, vill i blikket og stum av skrekk. Der lå det en slange og ormet seg, rett ved døra. Vi ble bare stående og glo på den, og mens vi sto der med fingeren i nesa begynte den å gli inn i et hull i ytterveggen. Vi fikk helt hetta, hvis den forsvant inn der kom vi aldri til å få tak i den, og vi skulle jo liksom bo i det huset noen dager! Per Magne føk avsted for å finne et eller annet å slå den flat med, men halve slangen var allerede inne i hullet så jeg plantet høyre fot på halen dens så den ikke skulle forsvinne helt før han kom tilbake.

Per Magne kom fresende med et kosteskaft, men siden halve slangen allerede var borte så var det forholdsvis ubrukelig. Alle som har prøvd å slå ihjel en slange vet at det ikke hjelper noe særlig å slå ihjel halen. Så hva gjorde vi så? Jo, vi måtte jo prøve å hale den ut, men hvem meldte seg frivillig til det...? Knut Ole prøvde tilslutt, han tok masse dopapir fordi han ikke orket å ta rett på slangen. Et godt tak i halen, hal i og dra... den satt bom fast. Han dro ekstra hardt, og whoops, huffda, der gikk den i to.Ut tøt det 6-7 egg, hvite, avlange, ekle egg, ca to cm lange. Jeg og Rannveig holdt på å kaste opp, noe så EKKELT!!!

Men eklere skulle det bli. Vi måtte jo få den ut på et vis, men Knut Ole meldte nå pass, han orket ikke prøve en gang til. Og siden vi ikke syntes vi kunne sette norgesgjestene våre til den oppgaven måtte jeg prøve. Jeg følte heller ikke særlig trang til å ta direkte på den blodige, slimete halvdelen, så jeg hentet en gammel vaskeklut, tok et godt tak i gørret og dro. Whoops, der datt det av enda en bit. Men nå var jeg blitt sinna, jeg skulle ikke ha noe av at det lå en halv slange inni veggen og fødte sleipe slangebarn, så jeg prøvde en gang til. Og denne gangen slapp den taket og gled ut, og vi hoppet tilbake for den krøllet seg sammen og hveste før den begynte å krype vekk. Knut Ole dæljet til den med kosteskaftet sikkert tjue ganger før den lå stille.

Den lå der og så temmelig død ut, men hva skulle vi gjøre med den og eggene, vi hadde hørt at slangeegg overlevde selv om moren var død, så vi kunne ikke bare kaste den ut i buskene. Jeg foreslo å kaste den i do, men da sa Rannveig at gjorde vi det kom hun til å tisse på flaske resten av oppholdet. Så det ble nedstemt. Til slutt hentet vi et gammelt metallstøvbrett, puttet både slange, egg og avispapir oppi og tente på.

Det ble et riktig så fint bål, og vi sto rundt og fniste hysterisk, litt småkvalme og veldig lettet. Odd Jonny filmet seansen, bare for å være sikker på å aldri glemme sin første slange...