Nå er vi tilbake i Bunda igjen, etter å ha hatt besøk fra Norge i 3 uker. Nesten uvirkelig at de har vært her!
Vi hentet altså mor og svigermor, Inger og Kristoffer på flyplassen i Nairobi den 9. april. Vi tilbragte noen dager der og fikk med oss både sjiraffparken, babyelefantparken og Karen Blixens hus samt litt shopping. Den siste dagen i Nairobi dro vi på skikkelig fjelltur til et krater som heter Olongonut, 2700 moh. Vi var en god gjeng som dro, nesten 30 stykker, for det var flere på tomta i Nairobi som hadde lyst!
Opp kom vi alle sammen, dog ganske svette og utpeste, og Knut Ole stakkar på krykker. (For hard innsats under en fotballkamp). Vel oppe tok vi en velfortjent pause på kraterkanten, inkludert mat, før noen av oss fortsatte, vi hadde lyst til å gå rundt kanten på krateret, en tur som tok ca to og en halv time. De andre gikk også med oss et stykke før de snudde og gikk tilbake til rasteplassen og ventet på oss der. En helt fantastisk tur!
…men jeg vil ikke anbefale en hel dag i bil etter en anstrengende fjelltur… Jeg satt der og ble stivere og stivere… det gjorde så vondt i muskler jeg ikke ante jeg hadde at jeg nesten ikke klarte komme meg inn og ut av bilen…
Dagene i Bunda gikk fort, vi var hjemme og slappet av enkelte dager og ut på tur andre dager, og tiden bare forsvant! En av dagene var vi inne i Serengeti og beskuet diverse dyr. Den turen inkluderte en punktering i skumringen, Knut Ole og Arne skiftet dekk i full fart med løver bare 100 meter unna…Det var ikke noe morsomt!
Vi hadde noen dager sammen i Nairobi før de dro, en av dagene besøkte vi et lite barnehjem, eller babyhjem vil jeg heller kalle det, for alle ungene var under 3 år. Det gjorde inntrykk, både på oss og gjestene. Mer shopping, pluss en tur i dyreparken, hvor vi fikk klappe geparder, før vi vinket dem av gårde til Norge igjen den 31. april. Vi returnerte til Bunda dagen etter sammen med reiselærer Gunstein og familie.
Lillebror ble med hjem denne gangen, han har strevd så mye med hjemlengsel på internatet at til høsten får vi grendaskole her, med Arne som fastlærer. Det tror jeg blir en flott løsning, og Lillebror strålte som ei sol da han fikk vite det. Storebror trives som plommen i egget på internatet, og til høsten får han ut en kamerat fra Norge som skal begynne sammen med ham på Rosslyn Academy, en amerikansk skole. Han gleder seg til det, og jeg tror de kommer til å få det veldig kjekt. Det er også tre andre barn på internatet som skal gå der.
Vi blir her fram til fredag 12 mai, da følger jeg og ungene Gunstein og familien opp til Nairobi, for da er reiselærerperioden over. De neste to ukene vil jeg heller være der enn å undervise begge ungene hjemme. Når de to ukene er over er det tre uker med fellesperiode, og så er det sommerferie! 5 uker i Nairobi er jo litt lenge, da, men Knut Ole kommer opp en tur til fellesperioden og blir en liten uke, for da skal han revidere, så familien blir ikke delt i 5 uker, det hadde vært litt drøyt.
Det blir vel ikke så mye blogging på meg fremover når jeg er i Nairobi, får se hva jeg får til med diverse lånte pcer!
Geparder er noen herlige dyr, store, strømlinjeformede, elegante katter. De er litt mindre enn leoparden, og faktisk mulige å temme. Disse som vi fikk lov til å komme inn og klappe holder til i Nairobi animal orphanage, et sted hvor de tar vare på forlatte eller skadede dyreunger.
