På gjestehuset!
Huff, tenk at jeg ikke har skrevet et eneste ord på bloggen på over en måned! Problemet er at jeg er i Nairobi, og PCen i Bunda. Så da må jeg løpe rundt på tomta og finne en ledig maskin for å få skrevet noe, og det er jeg for lat til...
Jeg gjorde det nå likevel i dag, da. Jeg har vært her i snart 4 uker nå, først hadde vi en hektisk uke med konferanse, etterfulgt av to uker fellesperiode på skolen. Så var tanken den at jeg skulle være her en uke ekstra på grunn av at guttene er på internatet. Så skulle jeg og Tullemor returnere til Bunda og de være alene på internatet i to uker før vi kom opp for å hente både dem og noen etterlengtede gjester fra Norge. Men ting blir jo ofte ikke helt sånn som vi planlegger her i Afrika...
En færøysk lærerfamilie som er på Kiabakari må reise hjem til påske pga sykdom i familien hjemme, og dermed må KO overta en del av hans oppgaver fram til sommeren. Og for å få ro og fred og nogenlunde stabile strømforhold når han skal forberede seg kommer han opp hit i morgen kveld og blir til påske. Dvs at jeg ikke kommer meg hjem før etter at gjestene har kommet! Seks uker på gjestehuset, det tror jeg nærmer seg ny rekord!
Det er fredelig og rolig her nå da, fellesperioden er over og det er nesten tomt på gjestehuset. Jeg husker jeg tenkte det, da jeg sto i det 10 kvadratmeter store kjøkkenet og bakte sjokoladekake til Lillebrors bursdag, at det skal jo bli godt når det blir litt roligere her. Jeg bakte kake, Turid stekte vafler, Hilde og Kari Synnøve laget hver sin middag, rundt bena på oss myldret det av skravlende, sutrende, kranglende små unger, og på stua hadde akkurat fiolinelev nr to begynt på dagens halvtime med øving. Men nå, når alle har reist, er det jo nesten litt kjedelig...
Det har blitt meg fortalt at det har vært tider på det omtalte gjestehuset som har vært ganske så tøffe, en stund var det så anstrengt at det ble laget regler om at når du skulle inn på kjøkkenet måtte du gå på den høyre siden av døra og når du skulle ut måtte du gå på den venste siden, og en gang måtte de avslutte en fellesperiode nesten en uke før tiden fordi folk var så lei av hverandre. Så jeg synes jo vi er heldige nå, da, frustrasjoner og trange forhold blir stort sett møtt med latter og vitsing. Jeg er bare glad vi ikke har hatt noen farang- eller diareepidemi her, det hadde blitt litt vanskelig med 6 syke familier på bare to do...
Så har vi jo også noen kjekke folk her på tomta da, som vi kan besøke når livet blir for trangt og lydnivået for høyt! Det benytter vi oss nok av noen og hver, det er godt å komme vekk fra "galehuset" og inn i et ordentlig hjem innimellom!
Nå skal jeg avslutte denne epistelen og gå og se om det er noen som skal på tur, det pleier å være en liten gjeng som går kl 1700 hver onsdag og søndag. Så da skal jeg henge meg på.
Fikk forresten tips fra Grete om at jeg kunne forandre på settingen på bloggen sånn at alle kan kommentere, ikke bare de som har blogg selv, så nå er det ordnet!
Jeg gjorde det nå likevel i dag, da. Jeg har vært her i snart 4 uker nå, først hadde vi en hektisk uke med konferanse, etterfulgt av to uker fellesperiode på skolen. Så var tanken den at jeg skulle være her en uke ekstra på grunn av at guttene er på internatet. Så skulle jeg og Tullemor returnere til Bunda og de være alene på internatet i to uker før vi kom opp for å hente både dem og noen etterlengtede gjester fra Norge. Men ting blir jo ofte ikke helt sånn som vi planlegger her i Afrika...
En færøysk lærerfamilie som er på Kiabakari må reise hjem til påske pga sykdom i familien hjemme, og dermed må KO overta en del av hans oppgaver fram til sommeren. Og for å få ro og fred og nogenlunde stabile strømforhold når han skal forberede seg kommer han opp hit i morgen kveld og blir til påske. Dvs at jeg ikke kommer meg hjem før etter at gjestene har kommet! Seks uker på gjestehuset, det tror jeg nærmer seg ny rekord!
Det er fredelig og rolig her nå da, fellesperioden er over og det er nesten tomt på gjestehuset. Jeg husker jeg tenkte det, da jeg sto i det 10 kvadratmeter store kjøkkenet og bakte sjokoladekake til Lillebrors bursdag, at det skal jo bli godt når det blir litt roligere her. Jeg bakte kake, Turid stekte vafler, Hilde og Kari Synnøve laget hver sin middag, rundt bena på oss myldret det av skravlende, sutrende, kranglende små unger, og på stua hadde akkurat fiolinelev nr to begynt på dagens halvtime med øving. Men nå, når alle har reist, er det jo nesten litt kjedelig...
Det har blitt meg fortalt at det har vært tider på det omtalte gjestehuset som har vært ganske så tøffe, en stund var det så anstrengt at det ble laget regler om at når du skulle inn på kjøkkenet måtte du gå på den høyre siden av døra og når du skulle ut måtte du gå på den venste siden, og en gang måtte de avslutte en fellesperiode nesten en uke før tiden fordi folk var så lei av hverandre. Så jeg synes jo vi er heldige nå, da, frustrasjoner og trange forhold blir stort sett møtt med latter og vitsing. Jeg er bare glad vi ikke har hatt noen farang- eller diareepidemi her, det hadde blitt litt vanskelig med 6 syke familier på bare to do...
Så har vi jo også noen kjekke folk her på tomta da, som vi kan besøke når livet blir for trangt og lydnivået for høyt! Det benytter vi oss nok av noen og hver, det er godt å komme vekk fra "galehuset" og inn i et ordentlig hjem innimellom!
Nå skal jeg avslutte denne epistelen og gå og se om det er noen som skal på tur, det pleier å være en liten gjeng som går kl 1700 hver onsdag og søndag. Så da skal jeg henge meg på.
Fikk forresten tips fra Grete om at jeg kunne forandre på settingen på bloggen sånn at alle kan kommentere, ikke bare de som har blogg selv, så nå er det ordnet!
posted by Elisabeth @ 5:23 AM
4 comments
